Det er inspirerende å høre om mennesker som blir helbreda ved bønn. Katrine Abrahamsen (til høyre på bildet) er ei ung mor som kan fortelle om akkurat det. En onsdag i desember får jeg besøk av henne, moren hennes og hovedpersonen selv, Gabriel Ragnvald Amundsen Abrahamsen på 14 år (til venstre på bildet). Selv om det i stor grad er Katrine som førte ordet, så har sønnen vært klar på at han vil være med for å fortelle den dramatiske historien

For det begynner virkelig dramatisk! Når Gabriel blir født er det ikke tegn til liv hos ham. Det blir umiddelbart igangsatt gjenoppliving. Gabriel får masse kramper.  Han får tidlig i livet konstatert Cerebral Parese (CP). CP er en hjerneskade som går på det motoriske. Noe seinere får han i tillegg konstatert autisme.

Etter hvert går de til ortopedi til vanlig rutinekontroll med beina, for med CP er det mye spenning i beina - man får ikke strukket dem ut. Skjelettet vokser fortere enn resten av kroppen. Katrine kan også fortelle at Gabriel har brukt skinner og spesialsko fra tærne og opp til knærne i mange år. For et par år siden ble det bare strammere og verre. De har opp igjennom vært på årlig kontrollsjekk, der de måler og ser om det har blitt verre eller bedre, og fått råd om hva de skal gjøre fremover.

For ett år siden var de begge til forbønn på Nodeland. Der ble det spesielt bedt for CPen. Det var mye folk i en stor sal. Katrine hadde egentlig ikke noe tro på dette i det hele tatt, men det var mange som ble bedt for. Hun forteller at de sto i kø og venta i over en time. I tillegg hadde de jo bedt hver eneste kveld selv over lengre tid, også i kirka på 40 dager som Katrine har deltatt på

I utgangspunktet sa legene sa det ville bli ganske ille. På en kontrolltime for ikke lenge siden legger de derfor Ragnvald på benken, og begynner å strekke. De får helt sjokk fordi de ikke forstår hva som skjer. Etter hvert konstaterer de at han er helt fin. «Det er ikke noe her», sier de. Katrine spør hvordan han ligger an i forhold til normalen, og får til svar at det er bedre enn normalen! Naturlig nok ble helsepersonellet veldig forundra over det som hadde skjedd, og lurte på hva Katrine og Gabriel hadde foretatt seg. Katrine forteller at hun svarte: «Vi har bare bedt.» Det var plutselig ikke mer å gjøre for helsepersonellet! CPen hadde dessuten vart i 13 år!

Rett før skolen slutta før sommerferien i 2025, fikk Katrine og Gabriel beskjed om at det var en kobling i hjernen som var kuttet. Da ville det ikke være mulig å trene opp igjen musklene som de hadde håpet på. Habu (Habilitering for barn og unge) har imidlertid nå sagt i fra om at Gabriel ikke har CP lenger, og de er forvirra angående det. Nå har han full styrke i begge hendene! Så med det kan vi konstatere med en boktittel av Oddvar Søvik: «Gud helbreder også i dag!»